Lokal handlingsplan for arbeid med elevenes skolemiljø

Etter opplæringslovens kapittel 9A.

 

Vedtatt av skoleutvalget ved Vestby videregående skole 29.11.17

1. Formål med planen
2. Mål for skolemiljøarbeidet
3. Nulltoleranse og systematisk arbeid §9a-3
3.1. Skolens visjon
3.2. Konkrete mål for skolens arbeid med skolemiljøet
4. Definisjoner
4.1. Psykososialt miljø
4.2. Krenkende atferd - mobbing - utestengelse - vold - rasisme - diskriminering - seksuell trakassering
5. Forebyggende arbeid
6. Avdekking av mobbing og krenkende atferd
7. Hva gjør vi ved mistanke om uønsket atferd
8. Hva gjør vi når krenkende atferd er konstatert og hendelsesforløpet kartlagt
9. Hvordan håndterer vi krenkelser på elevenes fritid
10. Varslings- og aktivitetsplikten
11. Skolene skal informere elever og foreldre
12. Muligheten til å ta opp saken med fylkesmannen
13. Klage til Utdanningsdirektoratet 
14. Kontinuietet og evaluering

 

1. FORMÅL MED PLANEN

Planen tar utgangspunkt i gjeldende lovverk om elevenes psykososiale miljø. Den skal bidra til å kvalitetssikre arbeidet med å oppfylle kravene i opplæringsloven kapittel 9A. Ansatte, foresatte og elever ved skolen skal kunne orientere seg om hvilke rutiner og retningslinjer som til enhver tid gjelder. 

2. MÅL FOR SKOLEMILJØARBEIDET

Eleven har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø, og det er elevens egen subjektive oppfatning som avgjør om skolemiljøet er trygt og godt jf. oppl. § 9 A-2. Skolen har en plikt til å handle i henhold til aktivitetsplikten, slik at elevens rett blir oppfylt. Skolen skal også jobbe kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, jf. oppl. § 9 A-3 andre ledd

3. NULLTOLERANSE OG SYSTEMATISK ARBEID § 9 A-3

Vestby vgs har nulltoleranse mot krenkelser, jf. oppl. § 9 A-3. Loven nevner mobbing, vold, diskriminering og trakassering, men skolen har nulltoleranse også for mindre alvorlige krenkelser. Verken direkte handlinger som for eksempel hatytringer, eller mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking skal tolereres. Hva som er en krenkelse skal tolkes vidt, men ikke slik at alle kritiske utsagn eller uenigheter er krenkelser. Skolen skal lære elever å tenke kritisk og å respektere andres meninger og overbevisninger, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 14.

3.1. SKOLENS VISJON

Vestby videregående skole skal være en moderne kunnskapsbedrift med fokus på læring og ledelse i alle ledd. Skolen har null-toleranse mot uønsket atferd som mobbing, trakassering, rasisme, diskriminering og enhver annen krenkende atferd.

3.2. KONKRETE MÅL FOR SKOLENS ARBEID MED SKOLEMILJØET

Arbeidet med elevenes psykososiale miljø har som formål at:

  • alle elever opplever trivsel og trygghet på skolen
  • alle elever opplever et skolemiljø fritt for mobbing og krenkende atferd
  • alle elever føler tilhørighet til og inkludering i egen klasse og skole
  • brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv og god måte

4. DEFINISJONER

4.1. PSYKOSOSIALT MILJØ

Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen.

4.2. KRENKENDE ATFERD

Elever og ansatte ved Vestby vgs skal ha en felles forståelse av hva som menes med «krenkende atferd». Elever og ansatte skal være involvert i prosessen med å definere innholdet i begrepet. Elevene har ulike grenser for hva som oppleves krenkende, og det er elevens egen oppfatning av å bli krenket som bestemmer i hvilken grad ord eller handlinger faller innenfor definisjonen.

  • Mobbing: innebærer at en eller flere elever sier eller gjør vonde eller ubehagelige ting mot en annen elev. Ved mobbing skjer dette gjentatte ganger, og den som blir utsatt, har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatte tilfeller av utestenging, vold, rasisme og diskriminering er også mobbing.

    Eksempel på psykisk direkte mobbing:
    å true, håne eller komme med stygge og ubehagelige ytringer for å irritere, plage eller såre en annen.

    Eksempel på psykisk indirekte mobbing: å isolere og utestenge noen fra en sosial gruppe, «blikke», o.l

    Eksempel på fysisk mobbing: å slå, dytte, sparke eller holde noen fast mot hans/hennes vilje.

    Det er viktig å være bevisst på egen språkbruk. En fleipete tone og ironi kan misforstås.

  • Digital mobbing foregår gjennom sosiale medier som mobil, blogger, e-post og sosiale nettsider.
    Bilder kan sendes rundt via disse plattformene, og når raskt ut til mange personer. Denne typen publiseringer gir ofte også mottakere muligheten til å kommentere på bildene, som fører til at mobbingen blir mer alvorlig.
    På nettsiden www.slettmeg.no finnes råd om hvordan man skal håndtere mobbingen når det foregår på nett.

Mobbing forekommer ikke bare blant elevene. Elever kan også bli utsatt for krenkende atferd fra lærere og andre ansatte. 

  • Utestenging: betyr at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse.

  • Vold: innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre.

  • Rasisme: innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, f.eks. fordi de har annen hudfarge eller snakker et annet språk.

  • Diskriminering: betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, f.eks.på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse (nasjonal elleretnisk).Definisjonene ovenfor er hentet fra Utdanningsdirektoratets brosjyre ”Elevenes skolemiljø”.

  • Seksuell trakassering
    Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling som er plagsom og skadelig for den som rammes. Som all form for trakassering er det en maktdemonstrasjon, hvor nedverdigelse eller fornedring på grunn av kjønn er det sentrale. Det er den som oppfatter seg som utsatt for seksuell trakassering som har rett til å definere hva som er uønsket seksualisert oppmerksomhet.

5. FOREBYGGENDE ARBEID

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. (Opplæringsloven § 9a-3 første ledd).

Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette.

Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.

(Opplæringsloven § 9a-4).

6. AVDEKKING AV MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

En systematisk og kontinuerlig kartlegging av skolemiljøet skal sikre at eventuell krenkende atferd, inkludert mobbing, avdekkes så tidlig som mulig.

  • Daglig, rutinemessig oppfølging av elevmiljøet ved miljøarbeider

  • IKO-oppfølging

  • Inspeksjonsordning

  • Ansattes observasjonsplikt
    Alle ansatte som ferdes i skolens arealer plikter å være oppmerksomme i forhold til skolemiljøet, og varsle, og hvis mulig gripe inn, ved evt. tilfeller av krenkende atferd. Ved mistanke om at en elev oppfatter ord eller handlinger som krenkende, skal den ansatte undersøke saken og gi eleven anledning til å fortelle hva som har skjedd. Dette gjennomføres på en trygg og hensynsfull måte.

  • Registrering
    Skolen har et system for registrering av enkelttilfeller av, og mistanke om, mobbing og krenkende atferd. Systemet sikrer at mønstre med gjentatte hendelser, som hver for seg kan være mindre alvorlige, blir avdekket. Notater og møtereferater – for eksempel på ITL.

  • Elevsamtaler
    Kontaktlærer gjennomfører individuelle samtaler med hver enkelt elev hvert semester. Psykososiale forhold er eget punkt i denne samtalen.

  • Elevundersøkelsen
    Elevundersøkelsen gjennomføres årlig på alle trinn. Resultater som gjelder elevenes psykososiale miljø gjennomgås og presenteres for ansatte, elever og foresatte til elever under 18 år. Alle meldinger om mobbing i undersøkelsen følges opp

  • Sosiale medier
    Faglærere og kontaktlærer følger med på elevenes aktivitet på Its learning og andre sosiale medier som brukes av skolen. Tilfeller av mobbing eller trakassering meldes umiddelbart til skolens ledelse, som behandler meldingen etter fastlagte rutiner.

  • Elever melder fra – herunder elevråd og tillitselever
    Elevene oppfordres til å melde til skolens ledelse dersom de er vitne til mobbesituasjoner. Slike meldinger behandles etter fastlagte rutiner. Dersom elever melder om tilfeller av krenkende atferd fra en lærer skal skolens ledelse straks undersøke og hente inn fakta i saken. Blir forholdet bekreftet skal saken behandles som en personalsak etter gjeldende regelverk.

  • Foreldre melder til skolen
    Foreldre oppfordres til å melde fra dersom de får kjennskap til at eget barn, eller andre elever ved skolen, er eller har vært utsatt for krenkende atferd. Slike meldinger behandles etter fastlagte rutiner.

7. HVA GJØR VI VED MISTANKE OG KUNNSKAP OM UØNSKET ATFERD:

a) Varsle og gripe inn:

  • Elever som føler seg mobbet eller som har mistanke om at andre elever blir mobbet, kan henvende seg til lærer, rådgiver, miljøarbeider og/eller avdelingsleder etter eget ønske. Dette gjelder alle tilfelle der en elev blir utsatt for uønsket atferd i ord eller handling.
  • Ansatte som har mistanke om eller får kjennskap til (for eksempel etter henvendelse fra elev) mobbing, trakassering mv. har plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig. Avdelingsleder og rektor skal informeres om saken umiddelbart. Miljøarbeider kan også ta imot henvendelser, men de skal primært rettes til nærmeste leder. Arbeidstaker skriver avviks- eller bekymringsmelding, gjerne fritekst. Det viktigste er at bekymringen/ henvendelsen/observasjonen skriftliggjøres så snart som mulig.
  • Avdelingsleder og evt. miljøarbeider påser at rektor og personalrådgiver er informert.
  • Avdelingsleder informerer alltid elevens kontaktlærer, og ved behov rådgiver, helsetjeneste eller andre aktører.
  • Avdelingsleder/kontaktlærer evt. rådgiver kontakter foresatte til involverte umyndige elever.

b) Der ansatte utøver uønsket atferd overfor elev:

  • Er det lærer eller andre ansatte som mobber eller på annen måte utøver uønsket atferd, tas saken opp med dennes nærmeste overordnede etter at eleven er orientert. Loven har skjerpet regelverket på dette området, se side 7 aktivitetsplikten, siste avsnitt. Rektor skal varsle skoleeier.

8. HVORDAN HÅNDTERER VI KRENKENDE ATFERD

En sak skal løses på lavest mulige nivå, men rektor skal være informert, jfr. varslingsplikten. Avdelingsleder, miljøarbeider, personalrådgiver og kontaktlærer informeres også om saken så snart som mulig.

Lærer som kontaktes av elever har samtale med involverte elever fra egen klasse, gjerne sammen verneleder for elevene/miljøarbeider. Samtalene og henvendelsene må dokumenters skriftlig i form av referat, notat, avviksmelding el. og dateres.
Ved mistanke skrives avviks- eller bekymringsmelding.
Saken varsles straks til avdelingsleder, evt. også miljøarbeider.

Avdelingsleder innkaller elevene og deres foresatte hver for seg til en samtale ved behov.

Avdelingsleder vurderer øyeblikkelige tiltak, evt. sammen andre aktører (andre avdelingsledere, rådgiver, kontaktlærer mv). Tiltakene nedfelles i en aktivitetsplan. Involverte parter informeres.

Det vil i hvert enkelt tilfelle bli vurdert om rådgiver, PPT, lege, politi eller andre skal kontaktes.

Skolen iverksetter hensiktsmessige tiltak, herunder særskilt oppfølging av enkeltelever (både fornærmet og mobber). Det kan være aktuelt med oppfølging i klassen. Tiltak kan også være at elever som mobber eller blir mobbet blir plassert i annen klasse. Andre disiplinære tiltak overfor den som mobber kan følge av bestemmelsene i skolereglementet §§ 8 og 9, opplæringsloven § 3-8 om bortvisning og tap av rettigheter, og samme lov § 9A-7 om straff for brudd mot kravene i kap. 9A.

9. HVORDAN HÅNDERER VI KRENKELSER I ELEVENS FRITID

Skolen må gjøre en konkret vurdering av om hendelsen har en så tett nærhet til skolesituasjonen at skolen må følge opp hendelsen med de involverte elevene. Skolen må i så fall gjøre elev/ foresatt oppmerksom på bestemmelsene i opplæringsloven kap. 9A.

10. VARSLINGS- OG AKTIVITETSPLIKTEN

Skolens aktivitetsplikt er delt i fem handlingsplikter:

  1. Alle som arbeider ved skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø.

  2. Alle skal gripe inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig.

  3. Alle ansatte skal varsle avdelingsleder og rektor dersom de får mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

  4. Ved mistanker om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal skolen snarest undersøke saken. Avdelingsleder på trinnet følger opp i dialog med rektor. Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det fins egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

    Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Hva som er best for eleven, skal være grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeide. At årsaken til elevens mistrivsel skyldes forhold utenom skoletiden eller utenfor skolens område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av skolemiljøet påvirkes negativt av det.

  5. Skolen skal lage en skriftlig plan nå det lages tiltak i en sak. I planen skal det stå:
    • hvilke problem tiltakene skal løse
    • hvilke tiltak skolen har planlagt
    • når tiltakene skal gjennomføres
    • hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene
    • når tiltakene skal evalueres

Skolen må dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten etter første til femte ledd i §9a -4. Skolen har et todelt dokumentasjonskrav. Det stilles både krav om at skolen lager en skriftlig plan når det settes inn tiltak i en sak og at skolen mer overordnet dokumenterer hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Kravene til dokumentasjon gjør at skolen senere kan vise hva de har gjort, og det kan blant annet bidra til en faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene.
Ansvarlige: Alle ansatte. Rektor har overordnet ansvar.

Aktivitetsplikten innebærer at skolen skal sørge for elevenes medvirkning. Dette gjøres ved at involverte elever blir hørt og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid. Skolen må ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger og handlinger for å oppfylle aktivitetsplikten.

Det er en skjerpet aktivitetsplikt i saker der ansatte krenker elever, jf. oppl. § 9 A-5. Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor. Hvis det er en i ledelsen som står bak krenkelsen, skal skoleeier varsles direkte av den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkingen

11. Skolene skal informere elever og foreldre

Skolene har plikt til å informere elever og foreldre om deres rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9 A, og om skolenes aktivitetsplikt og muligheten til å melde saken til fylkesmannen, jf. oppl. § 9 A-9.

  • Skolens ansatte, og spesielt det pedagogiske personalet, må før skolestart hvert år gjøres kjent med skolens «handlingsplan for arbeidet med elevenes skolemiljø». Rektor orienterer alle om handlingsplanen i fellesmøte med de ansatte, og/eller avdelingsleder går igjennom planen på egen avdeling.

  • I forbindelse med første foreldremøte på avdelingen skal elever og foresatte gjøres kjent med handlingsplanen og orienteres om hva skolen anser som «krenkende atferd».

  • Planen kunngjøres på skolens hjemmeside.

12.  Muligheten til å ta opp saken med fylkesmannen § 9A-6

Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, bør eleven eller foreldrene gi beskjed til rektor på skolen. Hvis eleven eller foreldrene vil kontakte noen som kan vurdere om skolen har behandlet saken riktig eller burde gjøre mer, kan de melde fra til fylkesmannen (håndhevingsordningen). Å melde fra til fylkesmannen er aktuelt hvis saken allerede er tatt opp med rektor, og elev eller foreldre ikke er fornøyd med hvordan skolen følger opp saken for at eleven skal få det trygt og godt.

13. Klage til Utdanningsdirektoratet

Eleven som enkeltvedtaket gjelder kan klage på fylkesmannens enkeltvedtak. Hvis eleven ikke er myndig, kan også foreldrene til den eleven som enkeltvedtaket gjelder klage.

14. Kontinuitet og evaluering

Handlingsplanen skal årlig vurderes i forhold til videreutvikling og utbedringer.

14.1 Evaluering og kunngjøring:

Handlingsplanen kunngjøres på skolens hjemmeside og Portalen for de ansatte.
Skolens handlingsplan og arbeid med elevenes skolemiljø skal evalueres årlig i januar, jfr. skolens års-hjul for ledelse. Ansvarlig for evalueringen er verneleder for elevene i samarbeid med skolemiljøutvalget. 

14.2 Revisjon:

Denne handlingsplanen for arbeid med elevenes skolemiljø ble behandlet i skolens arbeidsmiljøutvalg (AMU) den 8/12-2010 og skoleutvalget (SU) den 15/12-10. Handlingsplanen ble første gang evaluert og oppdatert 30/8-2011. Skolemiljøutvalget har gått igjennom planen og revidert den i 2012, 2013 og 2014. Ny revisjon er foretatt 9/3-2016.

 

Litteraturliste:

  • Opplæringsloven kap. 9A
  • Rundskriv skolemiljø Udir – 3 - 2017
  • Arbeid mot mobbing, Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen – Utdanningsdirektoratet

Alle aktuelle lover og forskrifter finnes på lovdata.no
Informasjon fra Utdanningsdirektoratet finnes på www.udir.no